District 9 er Sci-Fi. Og det involverer en flygende tallerken. Allerede her vil jeg gjette at mange avfeier filmen som det reneste vissvass. Men District 9 er ikke pewpew-Sci-Fi med laserpistoler og interplanetariske affærer. Det er en helt spesiell film – en jordnær fortelling om hvordan vi mennesker ville behandlet et eventuelt besøk fra det ytre rom. En stor farkost henger dovent over Johannesburg, men ingenting skjer. Mennesket tar initiativ og sveiser seg inn i skipet. På innsiden av skipet befinner det seg 1.8 millioner utsultede vesener fra en annen planet. What to do?
Møt Wikus van der Merwe, kontorrotte og ektemann. Han fremstilles som en naiv og smådum personlighet, på tross av at han tidlig i filmen blir utpekt til en lederstilling i MNU. Det hele starter på et umiskjennelig The Office-aktig vis, med dokumentarspråk og håndkamera. Akkurat biten med håndkamera gir assosiasjoner til Cloverfield, men det er på langt nær så ille som i nevnte monsterfilm. Den godeste Wikus har i hvert fall blitt utpekt som leder for det største flytteprosjektet i MNUs historie: Transporteringen av 1.8 millioner uberegnelige ”reker” (de utenomjordiske insektene ligner visstnok på reker). De skal ut av slummen i distrikt 9 og inn i en ny teltbasert konsentrasjonsleir langt utenfor Johannesburg.
Godt inn i prosjektet greier imidlertidig den godtroende Wikus van der Merwe å spraye seg med en slags utenomjordisk væske. Tempoet settes opp og forvandlingen kan begynne.
Jeg skal ikke avsløre noe mer av historien på dette tidspunkt, selv om jeg har aldri så lyst. Det jeg kan si er at Blomkamps District 9 opprinnelig begynner som en humoristisk dokumentar, men halvveis gjennom utvikler seg i akkurat riktig retning. Plutselig er det hele en heseblesende actionfilm med hint av krigsdrama og Transformers – og det funker så det suser. Wikus van der Merwes moralske valg vil til tider irritere hetta av deg, men det ender heldigvis på tilgivelig vis. Effektene i filmen er for øvrig helt og holdent overbevisende – ja, til tider rent imponerende.
District 9 er en jordnær Sci-Fi med klare referanser til apartheid, og den stiller spørsmål jeg aldri før har sett i denne sjangeren. I en film om romvesener er fokuset nesten utelukkende på mennesket, og det er i all betydning våre valg og vår natur som blir kritisert. I tillegg er det en tradisjonell helteberetning med plenty av action, og på tampen av filmen vil nok alle PS3-spillere ofre Nathan Spencer (Resistance 2) en betimelig tanke.
5/6
(Jeg har forresten registrert bloggen min på Bloggurat)

