Ripsbukser og andre snuskvekster

Tillegg fra oktober 2009

Den andre Alkymisten, del 2

29.10.09 · 2 Kommentarer

(Semi-author’s note: Fortsatt bare en beskjeden omskrivning av litteratursmaragden “Alkymisten” av Paulo Coelho. Holder seg like tett inntil kildematerialet som en våtdrakt til definert kvinnekropp).

- Jeg har noe ull å selge. Vil du se på når jeg klipper? hadde han sagt til kjøpmannen. Butikken var full av ivrige kunder, så gjetergutten fikk være tålmodig og vente til kvelden, sa kjøpmannen.  Santorini satte seg på trammen utenfor butikken og dro opp en flaske vin som han hadde kjøpt for sine siste kobbermynter. Han helte i seg flasken på et par strakser og tørket munnen med håndbaken. Gutten fisket opp ”Sokrates’ beretninger” fra litteratursekken sin og begynte å lese mens han fniste lavt for seg selv.

- Jeg visste ikke at gjetergutter kunne lese filosofiske romaner, sa en stemme, – jeg trodde det gikk mest i krim. Gjeteren snudde seg.

Ved siden av ham sto en typisk jente fra Andalusia, hun blåste tyggegummibobler og fiklet med museflettene sine. Øynene hennes gransket kroppet hans med en sulten gnist og bar preg av mang en seksuell erobring. Kjøpmannens datter! tenkte han lykkelig, før en frodig og bulkete dame dyttet henne vekk og stirret på gutten.

-          Santorini?

Damen introduserte seg som kjøpmannens datter. Han felte et par tårer og knuget den tomme vinflasken i hånda. Hun fortalte om livet i landsbyen, der den ene dagen var den andre lik, men gjetergutten satt i egne tanker. Han kunne ikke skjønne hva som hadde skjedd med kjøpmannsdatteren, det hadde jo bare gått et knapt år siden sist han så henne. Hun pratet så mye at gutten vurderte å gi henne et rapp med gjeterkjeppen, men plutselig ble hun omtenkelig og rolig.

-          Hvor har du lært å lese? spurte piken.

-          Der alle andre har lært det, svarte gutten. – på saueryggen.

Piken gransket ham mistenksomt.

-          Men hvorfor gjeter du sauer hvis du kan lese?

Dette ville gutten helst slippe å forklare, her var det genetisk disponerte fetisjer og mangelfullt foreldreansvar innblandet. Hvis han fortalte henne om det tidligere livet sitt, var det ikke snakk om å ende opp noe annet sted enn på bålet. Han fortsatte heller med å fortelle henne historier fra reisene sine og hun gjorde store øyne mens han snakket. Han hadde flydd over Atlanteren i en slede trukket av eget får, tilbrakt hete netter i Ibiza og tatt tømmerrenna i Legoland. Den frodige jenta lente seg nærmere, men i all sin fortellerglede merket han null og niks til den plutselige offensiven. Før han rakk å ta sine forhåndsregler slikket piken ham i fjeset som en hund ville slikket sin skål og han skvatt til.

Nå hadde hun jammen meg krysset grensen, hylte han, og kjeppjaget den runde kvinnen nedover gata. Hun satte avsted i en overraskende fart til overvektig å være, han hadde ikke sett maken siden okserittet i Pamplona. Gjeteren fortet seg tilbake til kjøpmannens butikk, nå ville han bare ut herfra. De klippet fire sauer og kjøpmannen stønnet lavt for seg selv mens gutten gjorde som fortalt.

-          Kom tilbake i morgen, sa kjøpmannen.

Gutten nektet plent og sa at han skulle komme tilbake om et år. Kanskje to, tatt omstendighetene i betraktning. Han kjøpte seg en flaske vin for lønna si og jaget sauene sine opp i åsen. Den andalusiske piken smilte yppig for seg selv mens hun fulgte ham med blikket. Solen duppet sakte ned idet gjetergutten forsvant inn i horisonten.

Kategorier: novelle
Tagget: ,

Mr. Adam’s Life of Misery, Note #2

22.10.09 · 2 Kommentarer

Second note

“And what is your former occupation, if I may ask?”

“Gravedigger. I dug graves.”

“Very well, Mr. Adam. And your wife, is she–”

 “I’m kidding. I sold scissors and silk at a tailor’s boutique.”

The lament of my soul, it is all and around. Mr. Adam used to think that all of our lives were woven into each other, some way or another. He believed in the interconnectedness of all things. If Mr. Adam sold a glove to a former glove-less customer, this glove would surely make a difference. It wouldn’t just fit the needs of this particular glove-shopping individual; it would affect the whole as a whole. Something out there happened as soon as the glove went out in motion and this something could lead to sadness and pain. Mr. Adam didn’t like sadness and pain, but they were necessary evils.

Had his life not been so simple and unsatisfying, Mr. Adam wouldn’t have to cry himself to sleep. When everything around him seemed to involve two or more parts that had to fit together in a specific manner, like a building set, he lay himself to sleep and thought about hitting a piece of rock into a wall. Such an activity didn’t cater to the needs of a modern man. It didn’t bear any sorts of fruits. It didn’t have a purpose. There was no meaning to it.

“There’s meaning in meaninglessness”, Mr. Adam said to a bowl where apples used to reside and made a lot of fruit wish they’d come to his place instead of Mr. Huntingdale’s. Mr. Huntingdale ate fruit almost every day and carefully followed a pre-set health plan set by a private nutritional consultant.

When Mr. Adam’s plane hit the wall, no one knew exactly why. Mr. Adam figured someone, somewhere, had sold a pair of jeans. The universe reckoned this line of thought and traced it back to Gina Garth.

Slim fit burgundy, H&M, 34.

Kategorier: novelle
Tagget: ,

Whoa whoa whoa, hold your horses. Back up the fun bus

21.10.09 · 1 kommentar

Sweet God, Josef and son of Maria…

 That’s an effin’ T-Rex in a fighter plane right there breda

Kategorier: ikkekategorisert
Tagget: ,

Mr. Adam’s Life of Misery, Note #1

20.10.09 · 2 Kommentarer

First note

”What’s your name, sir?”

”Garth. Adam Garth.”

“Well then, Mr. Adam. This is what we do…”

Mr. Adam didn’t think of himself as a man of the age. Plenty a time he’d wished back to the circumstances where a man could beat a piece of rock repeatedly into a wall and be happy with it. If there were ever such times, Mr. Adam wanted there. If there were never such times, Mr. Adam still wanted there. Heck, Mr. Adam even let himself think that he had something to look forward to. Trapped and caught in a life of constant misfit and misery, Mr. Adam couldn’t help it. The ruins of his life had shattered along with everything else. When everything is good, there’s nothing good and that’s why some people always get haunted by inconvenience.

“It’s truly horrible when things get truly inconvenient”, Mr. Adam said to himself in a whisper that got caught by the wind and vanished far off to a place where no one concerned themselves about the rain forest. Plenty a time he’d wished back to the circumstances where a man could beat a piece of rock repeatedly into a wall and be happy with it. Mr. Adam had his plane crash into a wall and no one was happy about it. That is, until the world had changed and the circumstances offered her a different perspective on things. Where there’s misery, there’s life – anything else would be truly blissful.

Oh, Gina.

Kategorier: novelle
Tagget: , ,

Min verden raser sammen, Se opp

18.10.09 · 10 Kommentarer

Jeg har mistet Ipoden min. Min kjære slitte Ipod Touch med all den ernæringen jeg trenger for å komme meg gjennom hverdagen sånn noenlunde på to bein. Alt fra Taylor Swift til Bjørk og Pull Tiger Tail til Pendulum. Den neste uken skal jeg trekke meg tilbake i mitt mentale skall og space ut langt mer enn strengt tatt nødvendig. Kos deg med Nick and Norah’s Infinite Playlist - din stygge jævel som nå trakterer juvelen min med dine dvaske pølseklyper – det er en koselig og søt film, absolutt mellom terning 4 og 5. Det hjelper heller ikke at Xboxen min har sovnet stille inn og nå tumler rundt i himmelhvelvingen med resten av Microsofts 30 % feilrate. FML

Donkeyboy spiller musikk som jeg (og masse andre mennesker) blir glade av. Man trenger litt gladpop! All hill elvebyens stolthet.

Og nå har jeg endelig fått sett Up, Pixars nye genistrek. Det er en historie om en bitter gammel mann som følger sin og sin kones barndomsdrøm ved å feste tusenvis av ballonger til huset sitt for å fly til Paradise Falls i Sør-Amerika. Denne filmen er intet annet enn den beste Pixar-filmen jeg har sett – til og med mitt steinharde interiør lot seg mykne ved en av scenene. Det er forskjell på det å bli fuktig i øyekroken, og det å gråte. Forøvrig. Jajajajaja. En film som kan nytes like mye av barn som av voksne er det i hvert fall. Pixar er i så måte filmens svar på en aldri så liten bedrift ved navn Nintendo.

Og det krever baller å satse millioner av dollar på en barnefilm der hovedpersonen er en grinete og medtatt gammel mann hvis primus motor er hans skjebnefrendes ufullendte drømmer. Credz az.

Kategorier: ikkekategorisert
Tagget: , ,

…

16.10.09 · 4 Kommentarer

Her er en liste over folk du skal holde deg unna:

  • Single mennesker som eier mer enn tre katter. Her er det gjerne kostymer involvert.
  • Folk du nettopp har møtt, men som likevel kaster seg over mobiltelefonen din i et forsøk på å lese gjennom innboksen.
  • Mennesker som har undertøyet på utsiden av yttertøyet.
  • Han fyren som helt tilfeldig begynner å konversere med deg om bæretillatelse, og hvordan 1500-tallets Texas sannsynligvis var et himmel på jord.
  • Hun eller han som har smurt inn hånden sin med vaselin for å komme seg lettere ut av stramme håndtrykk.
  • Mennesker med en dragning mot svenske danseband fra 70-tallet. Heter gjerne “Curt Morténz” eller “Glenn Bennys”.
  • Den type mennesker som til stadighet bruker tiara, kaster katteunger ut av vinduet og skriker “VIK FRA MEG”.
  • Hun som kan oppnå orgasme gjennom en rekke innfløkte pusteøvelser.
  • Han som har kjøpt interaktiv vagina på Ipod Touch og gjør en stor sak ut av det.
  • All slags type mennesker som tilnærmer seg deg i krabbegang, vifter med machete og er flinke med å forsikre ditt vedkommende om at “spaghetti slettes ikke er pasta”.
  • Alle over 64 år som bruker kombinasjonen Speedo-badehette og badebukse.
  • Mennesker som nyter en god kopp te på et isbjørnskinn foran peisen, og føler at livet er fullkomment idet telefonen ringer og den mannlige dominatrixen Kent Roger informerer om at han “er der hvert øyeblikk”.
  • Han som lager en syk liste over folk du skal holde deg unna.
  • Mennesker som er glade klokken 06.00 på morgenkvisten.
  • Etter et hyggelig stevnemøte: den jenta som gjerne vil ha med seg en DNA-prøve hjem, i tilfelle du ikke er den du har utgitt deg for å være.
  • Han eller hun som imiterer dyrelyder mens dere har sex, og stolt erklærer neshorn-etterligningen sin for “helt presis”.

OOOOOOOOOG

  • Mennesker som ikke innser at kombinasjonen øyenskygge og skallethet er en faux pas som etterhvert vil spile ut og sluke hele universet i all sin kosmisk vemmelige totalitet.

Kategorier: ikkekategorisert
Tagget: , ,

Semikolon;

15.10.09 · 1 kommentar

Bruken av semikolon har blitt altfor utstrakt og jeg irriterer meg over det. Dette førte i sin omgang til at jeg irriterte meg over at jeg lot meg irritere av noe så ubetydelig, og videre irriterte meg over at jeg til og med irriteres av opphavet til den opprinnelige irritasjonen. Smør på flesk. Jeg snublet over et sitat av den amerikanske forfatteren Kurt Vonnegut, og har fått ro i sjela:

First rule: Do not use semicolons. They are transvestite hermaphrodites representing absolutely nothing. All they do is show you’ve been to college.

Daniel ut!

Kategorier: ikkekategorisert
Tagget: ,

Månedens horoskop (hva stjernene har fortalt meg)

11.10.09 · 6 Kommentarer

Eo-Chani! Statusoppdatering: Jeg er veldig rastløs for tiden. My two cents.

En aldri så liten chom (you know who you are!) sendte meg noen horoskop-utklipp på MSN her om dagen, og det pirret ved mitt interesseorgan. Min reaksjon: Dette er jo nesten litt presist! Dette forandrer alt. I kjølvannet av denne åpenbaringen har jeg valgt å konversere med stjernene på eget initiativ, for å kunne utforme mine egne spådommer. Hvis dette er mer upresist enn ønskelig kan jeg dermed gi stjernehimmelen og planetenes rotasjon litt av skylden. De kan jo ikke ha rett hele tiden, eller hva?

Vannmannen:

Som Erlend Loe uttrykker det i Fakta om Finland: Vann er flyt. Vann er forandring. Denne måneden vil du oppleve omveltning og forandring i liten eller stor grad (fysisk, metafysisk og psykisk). Stjernene snakker selvfølgelig også om din generelle livssituasjon, her kan det forekomme endringer som vil vare livet ut. I krysningen mellom Venus og Taurus får man vite at positiv energi vil strømme til dersom du setter inn penger på kontonr. 0539 44 65072. Universet er grenseløst i sin gavmildhet denne måneden, og det evige kosmos vil gå av veien for å oppfylle ønsket til den som velger å følge rådene til arbeidsløse astrologer som lever på beskjeden spalteplass.

Se opp for snikende ulltepper i skogen og svarte lussekatter som krysser veien.

Fisk:

Spill kortene dine riktig. Kabalen vil ikke gå opp med mindre du har et ess i ermet. Stokk om på bunken og gå all-in ved neste sjanseknekt. Ikke vri åtteren, da blir sjueren lei seg. Hold pokerfjes de nærmeste dagene - et inkassokrav løser seg selv med tid. Gresset har alltid vært grønnere på den andre siden, men nabolaget ditt er i det minste mer fargerikt. Shazeb er i Ayanapa for anledningen, ta oksen ved hornene og slipp katta ut av sekken.

Steinbukk:

Det er på tide å bevege seg. Få hånda ut av lomma og fingeren ut av øret. Rydd opp i gammelt rot og luk vekk gamle røtter. Livets hage blir aldri Eden med mindre du skaffer deg en spade og en rake.

Hvis du skal bake brød eller boller, husk at deigen må heve først.

Tyr:

Livet er fullt av problemer. Hvis dette ikke er tilfellet, ta en titt på deg selv. Finner du fortsatt ingen grunn til å være deprimert? Oppsøk problemene. Denne måneden eksisterer du for å få alle andre til å føle seg bedre. Finner du utfordringer, ta dem helst på strak arm. Stjernehimmelen varsler om sterk lykke i nær framtid, såfremt du løser utfordringene og kommer overens med svigermor.

Gammel dame er vond å vende. Gamle venner har vonde damer.

Jomfru:

I speilet som er nattehimmelen har jeg sett flere tegn og fått utallige varsler. Jomfru, utforsk det ukjente. Du har alltid vært tilbakeholden og reservert, og det synes vi du bør fortsette med. Akkurat denne månedens tilbud, invitasjoner og muligheter synes vi likevel at du skal kaste deg inn i. Blir du forvoldt skade, så kommer det erfaring ut av det. Alt kan gå verre og sånn sett har du det bra.

Stå over lunsjen og sats på kveldsmat. Den faste rørleggeren din kan mer enn å legge rør.

Øvrige stjernetegn:

Senk skuldrene. Ikke vend det ene kinnet til. Gå med rak rygg. Ta ett steg om gangen. Hode, skulder kne og tå, kne og tå. Hvis dere ser en fyr i rød morgenkåpe med en Clas Ohlson-katalog under armen, glem synet og se fremover. Skal du ut på byen, la kortet og hjertet ligge hjemme. Redd regnskogen!

Kategorier: Humor
Tagget: ,

Anmeldelse: Kirby Super Star Ultra

10.10.09 · Skriv en kommentar

[...]

I originale Kirby Super Star fikk vi hele seks små eventyr til fri forlystelse. I denne omgang er det hakket flere. Her har vi fire nye småspill som benytter seg av berøringsskjermen og noen modifiserte versjoner av tidligere eventyr. Alt har selvsagt fått en visuell overhaling, som definitivt gir mersmak.
Hvis jeg var deg ville jeg likevel ikke hoppet i taket av tanken på mer enn seks spill i samme boks, for hvert og ett er relativt korte. Det finnes av den grunn ingen lagringsmulighet så fort man har begitt seg ut på sitt første eventyr, så her må reisen pent fullføres på strak arm. Denne problematikken vil derimot kunne løses ved å bruke DS-ens dvalefunksjon som lagreløsning, så ingen tårer er nødt til å spilles. Og Kirby er Kirby, Ultra eller ei. Som en rosa og bobleformet figur beveger man seg sidelengs i supersjarmerende 2D-miljøer mens fiendene som står i ens vei kan bli fortært og frastjålet evnene sine. Kirby er dermed en allsidig spillhelt som kan transformeres til en sverdmester, kampestein, boomerang-kaster, tornado eller et brennende hjul. Samt mye mer. Fly kan han også, ved å blåse seg opp og vifte med det som er av armer og ben.

 Aaaw, jeg dør! Hele greia leses på Gamer.no.

Kategorier: spillanmeldelse
Tagget: ,

Den andre Alkymisten – del 1

08.10.09 · 2 Kommentarer

Gutten het Santorini. En kraftig regnskur var i gjære da han ankom ruinene av en gammel kirke, saueflokken hakk i hæl. Hele dagen hadde den unge gjeteren tumlet rundt på jordene og gjetet sauene sine, tilsynelatende uten mål og mening. Det var noe eget ved det å herske over sin egen lille flokk, det ga en følelse av å være i kontroll over situasjonen, på toppen av den. Han smalt gjeterkjeppen inn i baken på sauene sine for å få fart på dem – det var måte på hvor  langt tålmodigheten strakk. Da den ene sauen breket, breket gutten tilbake. Han passet på å tette igjen hullet i kirkeveggen med en av sauene. Det fantes ikke ulver deromkring, det var ikke det, men en gang hadde et av dyrene stukket av i ly av natten og gjort seg karriere som selvstendig næringsdrivende. At sauene hans drev på og solgte sin egen ull kunne han ikke tolerere.

Han bygget en liten seng av tre-fire sauer og la seg ned med et tilfreds sukk. Boken som han nettopp hadde lest, ble lagt under hodet. Like før han sovnet sa han til seg selv at han kanskje skulle ha kjøpt noe annet enn krim, han hadde fått nok av mystiske drap og dessuten var oppvekstromaner langt behageligere som hodepute.

Når natten var på sitt mørkeste våknet han brått og sparket en av sauene på ren gjeterrefleks. Sauen breket av smerte, men gutten var ikke sen med å gi dyret en tiende smekk med gjeterkjeppen. Opp gjennom det sammenraste taket kunne han skimte stjernene, de skinte mot ham som smaragder i en ørken.

”Den som bare kunne få seg en god natts søvn”, mumlet gutten.

Han hadde hatt den samme drømmen som natten tidligere og igjen våknet han før drømmen var slutt.

Han reiste seg og tok en slurk vin, som følgelig ble til flere slurker. Når flasken var tømt, grep han gjeterkjeppen og rappet til de sauene som fortsatt nøt sin skjønnhetssøvn. De fleste hadde faktisk våknet allerede, idet han selv slo øynene opp, som om en mystisk kraft forente hans liv med disse dyra. Han hadde tross alt vandret rundt med dem i to lange år, på leting etter mat og vann.

”De har vel vennet seg til min friske livsrytme,” tenkte han, uten å være klar over at samtlige sauer i samme øyeblikk kom til slutningen om at det var han som i all sannhet hadde vennet seg til deres livsrytme. Det var fortsatt noen sauer som strittet imot oppvåkingsritualet , så han skrek navnene til de fire mens han hyttet vilt med staven. ”Antonio! Banderas! Enrique! Iglesias!” De kom seg på bena.

Gutten tvilte aldri på at sauene lystret det han sa, derfor pleide han iblant å lese litt for dem fra bøker som hadde gjort inntrykk, eller han snakket om livets lunefulle natur og skjebnens kryssende veier.

Den siste uka hadde han imidlertidig bare hatt to ting kvernende rundt i hodet: ”Snømannen” av Jo Nesbø og kjøpmannens datter, hun som bodde i byen de ville komme til om en fem dagers tid. Hos kjøpmannens datter hadde han forøvrig bare vært én gang før, det var drøyt ett år siden nå. Kjøpmannen  eide en stor forretning der stoffer og tøyer sto i sentrum, og han forlangte alltid å se på når sauene ble klippet, så han var sikker på at han ikke ble lurt. Opphissende var det også.

Kategorier: novelle
Tagget: , ,