Ripsbukser og andre snuskvekster

Introduksjon (Sms. lysblaff; blendende lys som åpner opp for å se nye detaljer i skaperverket)

Har du noen gang satt deg ned for å skrive et kort dikt, men så viser det seg å ta mer enn de antatte 10 minutter? Fortvil ikke! Vær heller litt bekymret. For å forenkle arbeidet med tekstmateriale av poetisk art, har jeg, Fritz Nathaniel Welbehagen, som privatperson startet opp mitt eget lille foretak. Disse innleggene skal etter hvert utgjøre første revisjon av Norsk poesiordbok – slik at alle kan gjøre et forsøk på å bli løsmunnede bohemer og/eller innbilte kunstnerspirer. Hva nå enn disse fritenkerne kaller seg, mitt verk skal i alle fall effektivisere diktskrivningsprosessen radikalt. Som en rik og vis mann én gang sa: Tid er penger. Rolex er dyrt.

Merknad:

Herved foreligger også et ønske om ikke å forveksle Norsk poesiordbok med den langt mindre utsmykkede Norsk synonymordbok. I sistnevnte presenteres forskjellige ord med samme betydning – ord og uttrykk med en plass i riksordboken – mens det i Norsk poesiordbok presenteres poetiske synonymer til de etablerte alternativene (som i visse tilfeller er illegitimt stilt i forhold til norske språkregler). På denne måten gjør jeg boken ubrukelig for alle andre enn de som vil ”skriva poesi”¹.

¹Grunnen til at enkelte av verkets inneholdende ord er skrevet på sidemål, kan forklares kort: Blodets hvisken, benpipenes bønn og den gryende enighet om at nynorsk gir en bredere poetisk klang. Undertegnede er selv hjertens uenig i denne skitne folkeopinionen.

Eksempel fra boken:

Puste – sjelevind; utpust i form av vind, tegn på livskraft, B: Det finnes pastiller for dårlig sjelevind (…)

Særskilt tegnforklaring:

B – en bokstav i alfabetet. Vil markere en unødvendig digresjon i ordforklaringene, og fungerer derfor på sett og vis som et varsel.

 (…) – markerer alternativ skrivemåte eller pinlig kunstpause.

G.I.D. – merker et ord som forfatteren er spesielt glad i. Fork. for ”glad i deg”.

Sus. – suspekt. Indikerer at det foreligger en risiko om å bli oppfattet som tvilsom av evt. tilhører(e).

Fx. – Fretex. Ved bruk av ord merket med Fx. er forfatter nødt til å eie minst ett plagg kjøpt eller funnet i et lokale eller på eiendom som er eid av Frelsesarmeen.

Vanlig tegnforklaring:

Fork. – forkortelse av ordet ”forkortelse”.

Mat. – matematikk

Fl. – flertall

Komp. – komparativ

Adj. – adjektiv

Adv. – adverb

Prep. – preposisjon

Med. – medisinsk

Sms. – sammensetning. Tekstmelding sendt via mobiltelefon.

Mus. – musikk.

Notis: Fritz Nathaniel har valgt ikke å merke ordene med kjønn fordi han synes merkelapper er skikkelig, skikkelig teit og totalt unødvendig. Vi lever i et homogent samfunn der menn kler seg som kvinner og kvinner kler seg som menn, så hvorfor skal ordene diskrimineres?

FORMLÆRE OG RETTSKRIVNING

 

SUBSTANTIV

Søt gutt – (den) søte gutten – søte gutter – (de) søte guttene

Granateple – granateplet – granatepler – granateplekake

ADJEKTIV

Søt – søtt – søte

Adjektiv er ord som brukes til å beskrive et substantiv. For eksempel:

Den søte gutten er sulten på nærhet fordi han ikke får nok oppmerksomhet fra foreldrene sine og tyr dermed til å berøre seg selv på naboplenen i altfor ung alder.

Her er adjektivet ”søt”.

PRONOMEN

Personlige pronomen brukes når man skal henvende seg til en person eller omtale seg selv. For eksempel:

Jeg er stygg. Du er pen.

I dette tilfellet er det du som henvender deg til meg. Her er pronomenene ”jeg” og ”du”.

Eiendomspronomen brukes når man skal befeste en person eller et objekt med eierskap. For eksempel:

Det er mitt liv, Tonje. Du er min!

Her indikerer ”mitt” og ”min” at livet tilhører meg og at Tonje er min eiendom.

Ubestemte pronomen eksisterer for å indikere et ubestemt antall eller en ukjent person/objekt.

Har du funnet en annen?

Her er ordet ”annen” det ubestemte pronomen vi leter etter.

Denne ukjente andrepersonen fortjener et hardt substantiv i magen fordi vedkommende visste at ”du” allerede var i et forhold.

VERB

Det finnes to typer verb: Sterke og svake.

Etymologi:

I begynnelsen var verbene. De levde i harmoni i to forskjellige land: Preteritum og Perfektum. Alle verb hadde sin egen vokal i hver by, det var glede og latter. Men så oppsto krig mellom verbene og den ene gruppen vant overlegent. Fra denne dag av har seierverbene gått under navnet [sterke verb], fortsatt med vokal i både Preteritum og Perfektum, mens utviklingsverbene, de [svake verbene], ble dømt til å bruke harde konsonanter i Perfektum.

Den dag i dag er det mang et svakt verb som blir nektet adgang til Preteritum og må leve under kummerlige kår i Perfektum.

/Fritz Nathaniel Welbehagen, Daniel Guanio © All rights reserved and to be preserved. Stay tuned!