Ripsbukser og andre snuskvekster

Skriveøvelse: En prosaisk tankerekke

10.01.10 · 3 Kommentarer


Det finnes mennesker som sier ja til alt; det finnes mennesker som går i dress, i pene klær og med falske smil; det finnes de som tenner på føtter; sprengkåte, mediekåte, beskjedne og avholdsmennesker; folk med høyt hår og ustelt hår; bortkjemmet hår og bortskjemt hår; det finnes duppedingser og snurrepiperier, lettleste bøker og tunghørte dromedarer; det finnes de som skriker etter oppmerksomhet, de som lager høye lyder; det finnes brøleaper utad og innad; det finnes mennesker som er frekke mot andre og mennesker som er frekke mot seg selv (noen er frekke fordi de mangler selvtillit, noen er usikre på bunnen, noen gir bare faen); det er folk som liker deg men plutselig ombestemmer seg; den ene er streit til sinns, den andre er ærlig og rett på sak; det finnes trange klær og løse klær for trange og løse anledninger; det finnes mennesker som dummer seg ut på gulvet; det finnes de som forelsker seg ofte, men aldri vinner; de som leter etter kjærligheten, men aldri finner; enkelte er godt likt i store kretser, andre er godt likt i mindre kretser; noen bestemmer seg for den de vil være (for hvem de vil tilbringe sin tid med) mens andre sliter med å være den de vil; det finnes kynikere som ler ofte og optimister som depper alene; det finnes mennesker som alltid er innenfor (men likevel føler seg utenfor); i bunn og grunn er alt sammen et salig rot, et utgangspunkt og et ønsket inngangspunkt – ikke i analogi med nedslagsfeltet.

Vi har i hvert fall alle en drøm, om enn hvor nær eller fjern.

Kategorier: skriveøvelse
Tagget: ,

3 svar so far ↓

  • Kristine // 11.01.10 kl. 02:27 | Svar

    Detta var stilig å lese. Hvor finner du alle skriveøvelsene dine?

  • Aurora // 13.01.10 kl. 21:32 | Svar

    Jante skremmer ikke meg. Jeg mener, hvorfor skrive uten å å gjøre ære på ordene? En matematiker kjeder seg ikke med differenser om han kan regne med uendeligheten.

    Jeg liker ditt lille prosa. Antonymer er alltid en suksess om man unngår klisjeene. Dog, rent konstruktivt, pass deg for parantesene. Jeg synes ikke de funker hver gang.

  • DPJG // 14.01.10 kl. 16:41 | Svar

    Kristine: Denne plukket jeg med fra et skrivekurs for to år tilbake, men den andre har jeg funnet på selv. Her handler det egentlig bare om å avlede én setning og gjøre det om til en lengre tekst (et avsnitt)^^

    Aurora: Som om jeg skulle ha sagt det selv! Men jeg har da vitterlig ikke nevnt janteloven?

    Parentesene passer ikke helt inn, det ser jeg. Bryter litt med rytmen. Antonymi er gøy å leke med, teksten blir nærmest skismogenetisk.

    Takk : )

Skriv en kommentar