Slakte kjempemessige demoner og panserbelagte engler med en voluminøs spillhelt titulert War, alt bygget opp rundt et Zelda-skjelett av nøtteknekking i eventyrlige omgivelser? Ja, takk!
Jeg skal ikke være den siste til å innrømme at jeg har fulgt Darksiders en god stund fra arbeidsprosjekt til ferdig spill med både skepsis og fryd; men nå – etter endelig å ha sunket tennene dypt ned i Vigil Games’ ambisiøse kokkelering – sitter jeg fortsatt igjen litt perpleks.
Er Darksiders et av årets første spillperler? Nja.
Fra spillsiden som stadig vokser, Gamer.no.
4 svar so far ↓
Martin // 16.01.10 kl. 01:12 |
Vokser my ass.
Aurora // 22.01.10 kl. 00:23 |
Nei, jeg nevner Jante. I det henseende at jeg ikke er redd for å skrive pompøst, om du forstår.
Er det så at Darksiders bygger på Johannes åpenbaring? Er det verdt en kveld?
Aurora // 22.01.10 kl. 00:26 |
Og, haha, siden jeg har mulighet til å trekke inn statsvitenskapelige referanser; ja, om teksten blir skismogenetisk så får du passe deg så det ikke blir en eskalerende skismogenese. Slikt er forbeholdt kjærlighetsforhold og krig mot terror.
DPJG // 22.01.10 kl. 00:49 |
Martin: “Vokser mye ass”. Stemmer!
Aurora: Ah, skjønner. Ingenting galt med å skrive høyverdig så lenge formuleringene sitter. Selv har jeg en slags refleks mot det, alt jeg skriver gjør automatisk narr av seg selv.
Johannes åpenbaring? Njaa, forsåvidt, men de har tatt seg sine friheter. Verdt til og med to kvelder hvis man er glad i machotakter og gåteløsning.
Jeg tror ærlig talt ikke ordet kan brukes til å beskrive en tekst, ser nå at definisjonen kun favner antropologi og krig? : / Strek i boka!